Anmeldelse «Doctor Strange in the Multiverse of Madness», Marvel-film med Benedict Cumberbatch – Dagsavisen

By | May 5, 2022

4

FILM

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

Regi: Sam Raimi

USA – 2022

Den første fasen av Marvels filmatiske univers introduserte en samling superhelter som samlet felles krefter i kampgruppen «The Avengers». Den andre fasen fordypet båndene mellom dem og introduserte den kosmiske delen av universet – mens tredje fase sendte dem på kollisjonskurs mot deres største trussel: knipseskurken Thanos. Akkurat hva den fjerde fasen med Marvel-filmer prøver å gjøre er jeg sannelig ikke helt sikkert på, rent bortsett fra å holde tannhjulene i dette enorme popkulturelle beistet i konstant bevegelse som en slags evighetsmaskin.

Selv etter fem filmer og seks kabelserier er det vanskelig å påstå at denne Marvel-fasen beveger seg mot et felles mål, eller engang gir oss konturene av en større historie. For første gang føles det som om Marvel-universet trår vann. «Doctor Strange in the Multiverse of Madness» forsterker inntrykket av at Marvel-sjefen Kevin Feige mangler en klar slagplan om den videre retningen i Marvel-universet – rent bortsett fra å introdusere stadig flere superhelter i et stadig mer fragmentert og usammenhengende univers. Så det er kanskje en logikk i at portene til det kaotiske multiverset sparkes opp på vidt gap igjen, mens flere utgaver av de samme figurene kjemper mot hverandre som en flerhodet superhelt-Ouroboros-slange.

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

Skrekkfilm fra Marvel

Regissør Scott Derrickson (som sto bak den første «Doctor Strange»-filmen, i tillegg til grøssere som «The Exorcism of Emily Rose» og «Sinister») hadde angivelig store planer om å gjøre dette til en grim skrekkfilm for voksne, i samme bane som «Hereditary» og «The Witch» – noe som langt på vei forklarer hvorfor han endte opp med å forlate prosjektet på grunn av «kreative uenigheter» med Marvel-studioet. De klarte heldigvis å rekruttere en verdig innbytter på kort varsel: selveste Sam Raimi, som kickstartet den nye superhelt-bølgen med sin «Spider-Man»-trilogi. Ekstra passende, siden vi sist så Dr. Stephen Strange (Benedict Cumberbatch) for noen måneder siden i «Spider-Man: No Way Home», der han hamlet opp med flere av figurene fra Raimis filmer.

See also  Two police officers injured after a shooting in Philadelphia during the fireworks for the 4th of July

Historien starter i løpefart mens Dr. Strange er på flukt gjennom multiverset sammen med tenåringen America Chavez (Xochitl Gomez), som er i besittelse av mektige krefter en demonisk skikkelse prøver å få kloa i. Dette er imidlertid ikke den Doctor Strange vi kjenner fra tidligere Marvel-filmer, men en alternativ utgave fra et annet univers.

Elizabeth Olsen fra «WandaVision»

America har en unik evne til å sprette rundt i multiverset når hun føler seg truet. Hun ender opp i vårt univers med det digre blekksprut-øyet Gargantos i hælene, i en sekvens som minner mer enn litt om kjempesjøstjernen Starro fra «Suicide Squad». Stephen Strange er travelt opptatt med å være ukomfortabel under bryllupsfeiringen til ekskjæresten Christine (Rachel McAdams), og må snart stille opp for å redde America før hele multiverset bryter sammen.

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

Trusselen kommer fra et uventet hold: den tidligere Avengeren Wanda Maximoff (Elizabeth Olsen), som åpenbart lærte fint lite etter hendelsene i Disney Star-serien «WandaVision». Hun har gått over til den mørke siden som The Scarlet Witch, og er fortsatt så blindet av sorg over å ha mistet den fiktive familien sin at hun er villig til å gjøre helt avskyelige ting for å bli gjenforent med sønnene sine i et alternativt univers.

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

Regissør Sam Raimi

Herfra byr «Doctor Strange in the Multiverse of Madness» på sine skruballer, overraskelser og spesialeffektsekvenser fullstappet av visuell galskap – men kanskje ikke av et like imponerende format som man kunne ha håpet på. Flere av gjestespillene det verserte rykter om på verdenswebben viser seg å være fraværende, mens et par overraskelser fint få forutså peker videre til fremtidige Marvel-filmer (som vanlig får vi en ekstra scene midtveis i rulleteksten, og en gøyal tøysescene med en gammel Sam Raimi-kjenning til slutt hvis du har tålmodighet til å bli sittende helt til lyset skrus på i kinosalen). Manuset ble angivelig skrevet helt om etter at Scott Derrickson forlot prosjektet, og stresset frem på rekordtid for å unngå utsettelser i innspillingsskjemaet – som uansett ble rammet av pandemien, og krevde flere runder med omfattende restrukturering og omfilminger. Så det er kanskje ikke annet å forvente enn at resultatet føles temmelig kaotisk, episodisk og ufokusert.

See also  פרשת קדושים: "ואהבת לרעך כמוך" \\ הרב אייל אונגר | צפו - קול חי

At «Multiverse of Madness» har strukturen til en kondensert miniserie skyldes muligens at manuset ble skrevet av Michael Waldron, som også sto bak Marvel-serien «Loke». Det føles som en tapt mulighet at «Multiverse of Madness» introduserer en tenårig superhelt uten å fortelle oss noe vesentlig om hvem hun er, hvor hun kommer fra eller hvordan hun utviklet multivers-kreftene sine. Og for oss som satt stor pris på den banebrytende kabelserien «WandaVision» føles det tilsvarende skuffende at Wanda Maximoff traumatiske livsleksjoner nærmest nullstilles for å presse henne inn i rollen som endimensjonal superskurk.

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness»

«Doctor Strange in the Multiverse of Madness» – en mørkere Marvel-film

Selv om «Multiverse of Madness» ikke helt fungerer som en del av Marvel-universet, fungerer den desto bedre som en erketypisk Sam Raimi-film. Dette er hans første film som regissør på ni år, og for oss som er gamle fans av er det en sann fornøyelse å se ham leke seg med mye overskudd igjen. Selv om Marvel ikke våget å gjøre dette til en ren skrekkfilm har Raimi fortsatt forvandlet dette til en mye mørkere Marvel-film enn vi er vant til, og enkelte scener er så groteske som studioet kan koste på seg uten å jekke opp aldersgrensen hinsides det kommersielt tilrådelige. Mot slutten forvandler dette seg til en ren «Evil Dead»-oppfølger, med en fantasirikdom man skulle ønske filmen som helhet hadde enda mer av.

See also  كامافينجا سر تأهل ريال مدريد للنهائي

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen